30 november 2012

Jeg tror på nissen!!!

I går sendte jeg julenissen mitt høyeste ønske og ba pent om å få det oppfylt litt sånn i forkant av julaften. Deretter tok jeg to vival, og sluknet raskt og effektivt. (Lært en ting og noe tang om hvordan man får sovet seg gjennom vanskelig netter det siste året...)

Fy søren så nervøs jeg var når jeg troppet opp på radiumhospitalet idag. Min kjære, stakkars, fikk all min frustrasjon. Alle hans forsøk på hyggelig samtaler, oppmuntring, medynk osv bli raskt og effektivt avslått. Timen var klokken 13.00. Kvart over ett satt jeg fremdeles på venterommet. Samtidig som det er umenneskelig å vente, så gikk tankene tilbake til mars. Da satt jeg også og ventet over tiden. Den gangen var det jo hyggelige nyheter jeg fikk. Måtte raskt tilbake til jorden, ikke få forhåpninger... 


Idag var det nye sykepleier og ny lege. Veldig hyggelige og imøtekommende begge to. Det var godt. Legen gikk rett på sak. Det var ikke noe endring i klumpen. De kunne fremdeles ikke si hva det var. Så langt ikke mer enn hva jeg forventet å få høre. I mitt stille sinn tenkte jeg at ja,ja... ikke noe mer svar idag heller da...

Så feil kunne jeg altså ta, for i løpet av timen, hvor både jeg og min kjære spurte og gravde, sier legen til slutt: "Jeg anser dette som nesten lik null". Javel, at klumpen ikke har forandret seg noe? spurte jeg da. "Ja, det også" fikk jeg til svar. Ok, hva betyr dette egentlig? (som dere skjønner, så gikk det litt tregt oppi nøtta mi...)

Det er nemlig slik at jeg kan anse meg som kreftfri!!!!! 

JIIIIPPPIII!!!!






Beskjeden jeg ikke turde å håpe på kom idag!!! De skal fremdeles følge med på klumpen, men de tror ikke det er kreft. Det holder for meg! Jeg er så glad. Takk til alle som har sendt meg meldinger på facebook og mobil og kjære søster som sendte ønske opp pipa i går. Jeg er helt sikker på at gode tanker teller, så dere har også hjulpet meg frem til resultatet jeg fikk idag! Jeg setter uendelig stor pris på dere, og håper at jeg får mulighet til å gjøre noe for dere slik at jeg får vist min takknemlighet! (bare ikke på en gang, da sliter jeg litt=;0) 

1 kommentar:

  1. Så fantastisk flott! Jeg har tenkt så mye på hvordan det går med deg... det må da føles som et tonn er løftet fra skuldrene dine nå. Og nå kan du virkelig se framover! Nyt tiden; det har du virkelig fortjent!! Stor klem fra meg:)

    SvarSlett