Har dere hørt regla...

"Første gang gjelder det..."  

Så var det tid for stråling, og de forberedelser, og etterhvert bivirkninger som følger med det. Jeg har vært til-gode-sett med svært lite ferie i år. Det ble to små uker i Haugesund/Bømlo, med en liten tur til Radiumhospitalet midt i mellom ukene for påtegning, tatovering (!) og nye ct-bilder (denne gangen til forberedelser av stråling).

"Andre gang teller.... "

En liten uke etterpå var ferien over og jeg dro inn til Radiumhospitalet for oppfriskning av påtegningen og denne gangen skulle jeg i simulator. Dagen etter skulle jeg starte opp stråling. 

Slik ble det dog ikke... 

Påtegning og ct'en stemte ikke med simulator. Så da var det bare å ta hatten i hånda og gå hjem. Ikke noe stråling, og ny simulatortime fikk jeg ikke før uken etter. Med beskjed om at de dessverre ikke kunne ta meg raskere.

"Tredje gang smeller det... "

Dagen før ny time, får jeg telefon. Dessverre var ikke ny påtegning klar, og ny time var satt opp. OM NOK EN UKE! 

IHVERTFALL, i går var det påtegning og simulator, og temmelig nervøs, la jeg meg i simulatoren. Kom det til å stemme denne gangen, montro? JA!!! Og jeg ble såå veldig glad, helt til jeg kom på hva jeg jublet for... Jeg VIL jo ikke akkurat stråles, heller...

Etter litt romstering i topplokket, har jeg nå laget et avkrysningsskjema som henger på kjøkken, om 25 dager (5 uker) er jeg ferdig med stråling. DET jubler jeg for!!

IDAG var det første stråling..

Absolutt ikke så ille som jeg hadde forestilt meg, selv om jeg har angst for maskiner. (Jeg tar ikke heis alene engang) De pleier å gi meg vival når jeg skal i maskinene. Men ikke idag. Jeg hadde nemlig bestemt meg for å klare meg UTEN. Jeg skulle meditere under hele stråleseansen. (er ikke så dreven.. men med masse pågangsmot satte jeg igang).

Det skjer ikke igjen. 

Etter at stråle-folka hadde vrikket, skubbet og dratt i meg lå jeg til slutt riktig, samtidig som jeg fikk beskjed om å ligge avslappet, begynte stråle-maskinen å surre rundt meg. 

Jeg lukket øynene og startet å meditere. Etter dype åndedrag, begynte jeg å kjenne etter tærne (og da skal hver enkelt tå kjennes for seg.. utrolig vanskelig..)Det gikk ikke helt som planlagt. Etter fokuset på kroppen, kjente jeg hvor utrolig LITE avslappet jeg lå. Til slutt mener jeg bestemt at ene armen begynte å dovne vekk.

"Smellet..."

Det er så VIKTIG at ting går etter planen... 

Med tre barn som har ferie, mann som skal jobbe og meg som skal stråles, har det vært LITT planlegging for å få kabalen til å gå opp. MYE hjelp fra familie har vi heldigvis fått. 

TUSEN TAKK TIL ALLE SAMMEN!

Når uforutsette ting skjer, så må tidsplaner prøve å holdes mest mulig. Min stråleplan ble forskjøvet 2 UKER! Det vil si at jeg har sittet hjemme, mens barna har vært hos familien i en periode hvor vi kunne vært sammen og hatt FERIE!  Tilsammen er jeg og barna fra hverandre i 4 uker! Det er altfor lenge, og nå hadde det jo ikke engang vært nødvendig. Det har gjort det enda vanskeligere å være borte fra dem. (selv om søsteren min ringte i går, og påstod hun var suicidal. Hun  hadde vært på kjøpesenteret med mine og sine barn. Akkurat da var det veldig deilig å ligge i senga og ha seg en hvil=:0)

Mitt råd er: unngå å bli syk om behandling havner i ferietid!! I så fall; husk å be kreften om å stoppe herjingen i kroppen, mens Helse-Norge har ferie.