Jeg vet ikke helt når jeg begynte å bli bevisst på hva det egentlig er vi putter i oss av mat, smører på kroppen, kler oss med, puster inn i lungene våre, resirkulering, gjenbruk etc.
Men jeg tror det startet med mormor. Jeg vokste opp med ei sterk dame som var og er opptatt av å ta vare på planeten for de neste generasjonene. Ei som lager herlig mat fra bunnen av, og som aldri har samlet på en masse saker og ting. Jeg kaller det sunn minimalisme (og har langt igjen for idet hele tatt å ligne henne på dette området;). Mormor har orden i sakene sine, og akkurat passe av alt. Resirkulerer og gir til gjenbruk.
Når jeg fikk eldstemann ble jeg bevisst hva vi egenltig putter inn i kroppen vår. Jeg ble opptatt av hjemmelaget babymat. Jeg ler av ansiktsuttrykket hans når jeg forteller min søte, lille, store og svært så kresne gutt, at som baby fikk han hjemmelaget hirsegrøt til frokost og dampet fersk asparges til middag. Vi kuttet ut ferdigmat, og har siden prøvd å spise mat med med minst mulig e-stoffer. Dette er jo ikke så enkelt, og nå, tolv år etterpå er vi nesten i mål. Ting tar tid... og ... tålmodighet er en dyd... osv...
Da jeg fikk kreft, byttet vi ut alt av vaskemidler til eco-vennligheten selv. Jeg klarte å bruke opp nesten ei hel lønning hos iherb på ecovennlige produkter. Min kjære mann ble helt svett da det ankom åtte pakker på en gang (jeg sa ingenting om de som hadde kommet noen dager før eller de som kom dagen etter).
Etter mitt opphold på Hippocrates Health Institut i april, lærte jeg hvor mye jeg har igjen. Jeg trodde jeg var langtkommen når det gjaldt å være miljøbevisst, fullstendig klar over at det jo alltids er forbedringspotensiale. Jeg lærte masse og jeg har et inderlig ønske om å dele dette på bloggen. Jeg må bare finne en måte å skrive det på som ikke virker fanatisk (tjihi)
Jeg har brukt de siste månedene på å fordøye hva jeg lærte og leve etter deres regler. Det har ikke vært lett, noe som har ført til en del bølgedaler. Jeg vil jo ikke mislykkes med dette prosjektet. Veien frem til målet (bli erklært frisk) er lengre og tyngre enn jeg forestilte meg (og jeg lover: jeg visste det kom til å bli tøft). Nå har jeg "landet" litt, og føler at jeg har funnet et fokus, som litt etter litt vil føre meg i mål. Litt etter litt vil jeg forhåpentligvis klare å leve et øko-liv.
Jeg vil skrive om mitt opphold på Hippocrates Health Institut i nærmeste fremtid. Jeg er ferdigkladdet, og det ble mange sider. Jeg var der i tre uker, og det var intensivt, lærerikt, tøft og fantastisk. Det tok tid å få satt seg ned og skrive om erfaringene og det jeg har lært. Da jeg dro derifra, var jeg lei og syntes det hele var for mye. Etter å ha vært hjemme og sett hvor vanskelig det er å gjennomføre et slikt levesett utenfor instiuttet og innsett at veien blir lang og kronglete, var det godt å skrive seg gjennom oppholdet, og nesten føle at jeg var der en gang til. Jeg gleder meg til å dele mitt opphold med dere og håper at dere vil finne det interessant også:)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar