31 juli 2012

Bruktfunn

Idag har Linda og jeg vært på jakt etter bruktfunn. 

Vi har vært i Askim, Spydberg og en plass midt i mellom, et sted. 

Jeg hadde bil, og Linda dirigerte. 

Dessverre var de fleste bruktbutikken sommerstengt 
...jeg som trodde sommer var høysesong for bruktsjapper, med alle turistene langs veien... 
...uansett... vi klarte å finne to steder å bruke pengene våre 

Vi kommer over 1 bruktbutikk, og 1 eldre herremann med samlemani, 
som ikke lenger har plass til alle tingene sine.... 

Dette har jeg handlet av krims-kramser idag:


Målet mitt er å ikke fryse middag ned i plastikk lenger, 
så kommer jeg over porsjons-gratinerings-former, kjøper jeg. 
Disse var jo i tillegg veldig fine, synes jeg!


Denne har jeg hatt gamle versjonen av, og siste oppdatering for 25 kroner? JA TAKK!



Denne skåla, mente Linda var perfekt til jentenes klemmer og strikker. Jeg er helt ENIG! 

Fem nøster med fineste rosa-fargen fra sandnes garn, fant jeg også til 10kr nøste

Jeg har visst begynt å samle på hunde-kitch-figurer! Dette er fjerde hunden... 

Hele veien hjem idag, tenkte jeg på hvor-i-all-verden jeg skulle gjøre av disse søte figurene.

HELDIGVIS har jeg kjøpt en gammel og vaklevoren amagerhylle (bruktfunn fra forsommeren)

Idag har jeg bestemt at STORESØSTER samler på hundefigurer, 
og de skal settes pent inn i hyllen når den er malt og hengt opp på veggen hennes
før skolestart



Lille søte hunden, oppi den flotte FIRKANTET skålen. 

Jeg har ikke sett gamle skåler som er firkantet, så den MÅTTE jeg bare ha. 

Til Linda: nå kom jeg på hva det er jeg ALLTID kjøper. Skåler!

Noe som jeg samler på, men ytterst sjeldent kjøper, av grunner jeg ikke vet, er mugger. 

Dette er min sjette og FØRSTE brukt-funn-kjøp. 

Rundt muggen ligger et gammelt perlesmykke. De var så nydelige de perlene, så de skal jeg bruke i et håndarbeidsprosjekt. Må bare komme på hvilket...


Vår eldre herremann var veldig hyggelig og  gav oss veldig greie priser. Han solgte meg dette melkespannet for 175 kroner. Det er BILLIG det!

Det er DIGERT. 

Det største Linda og jeg fant. Hvorfor jeg måtte ha det største? Vet ikke helt..


En liten søt kommode til badet. 
Bena har min kjære allerede byttet ut med små hjul, og da passet kommoden perfekt under vasken. 
Nå skal den bare males i en sprek farge


Denne MÅTTE jeg bare ha... 
Linda var helt enig...

Litt usikker på hvor det skal stå og hva jeg skal gjøre med det.

Planen var å ha det på kommoden på soverommet, 
men det er jo såå fiiint, kan ikke gjemme det bort heller...


27 juli 2012

Lasagna-muffin

I jakten på et sunt kosthold, har jeg bestemt meg for å kutte ut de søte muffin/cupcakene som jeg lager. 

Jeg har ikke laget såå mye, altså. Det er blant annet fordi jeg ikke er en lidenskapelig kokk, og fordi hater jeg å få klissete mat på fingrene... Dessuten skal jeg helst ha maten ferdig før jeg har laget den. Muffins har vært det nærmeste jeg kommer disse kriteriene. Helt til jeg oppdaget Manuela. Da lærte jeg at kaker alltid skal vispes/røres MYE lenger enn jeg noen gang har gjort før. Manuela har også lært meg at cupcake-oppskrifter kan være ganske så kompliserte. Ingen kritikk til Manuela (jeg har nemlig kjøpt boken), men etter min mening blir kakene hennes litt for søte (det betyr ikke at jeg kutter ut oppskriftene hennes altså, de er utmerket til fest og bursdag). 

Dette var jo en aldri så liten avsporing...

...over til min utrolig gode lasagna-muffin! Den var ikke rask å lage og ble mer komplisert enn jeg hadde regnet med, men av grunner som ikke kommer til å gjentas. Neste gang blir det enkelt å lage, det lover jeg! For nå har jeg altså laget min egen oppskrift (etter den amerikansk variant jeg knotet med i går), og den ble kjempegod!! Og så synes jeg selv at resultatet ser veldig proft ut, særlig med litt fotoredigering..he..he.. 






Lyst til å prøve?



Først: du må ha muffinsformbrett (av det harde slaget, nytter ikke med noe papirversjon..)

  • Kjøttsaus:
    • 2ss olivenolje, 400 g karbonadedeig, 1 gul løk, 3 fedd hvitløk: stekes og ha's i tomatsausen etterhvert
    • 500 g tomatsaus, 1 boks hakka tomater, 2ss tomatpure, 1ss soltørka tomater i olje, 1 reven gulrot, 2dl vann, 1ts sukrin/stevia, 2ts himalayasalt, 1,5 ts basilikum, 1ts oregano, sort pepper: kokes inn til sausen har tyknet
  • 24 lasagneplater: 
    • kokes i vann med litt olivenolje og himalayasalt, ca 10 min. Skyll lasagnaplatene i kaldt vann etterpå, (jeg lot dem ligge i vanne til jeg puttet dem i muffinsformen)
  • Osteblanding:
    • 250g ricottaost, 200 g mozarella, 1dl parmesan, 4ss persille, 1 egg, 1/2ts himalayasalt: røres sammen
  • Smør formene godt og legg oppi lasagnaplatene (her gjelder det å ikke få hull i dem..). Ha i 1ss kjøttsaus, og deretter ca 1/2 ss osteblanding. Ha reven parmesan på toppen. Ha aluminiumsfolie over mens de stekes i 15-20 minutter på 225grader. (har ikke osten blitt sprø nok, tas folien av og sett på grillen, så er den klar på null-komma-niks=:0)

Til slutt: jeg klippet lasagna-platene i to, og danderte to halve i hvert hull. (Har du amerikansk muffins-form-brett, trenger du kanskje ikke det...)

25 juli 2012

En gang...

var jeg hos spåkone. "Alle" hadde vært hos denne damen, og noen opp til flere ganger. Så da måtte jo jeg også prøve, da. Skummelt, spennende og veldig nysgjerrig om hvilke spennede hendelser som skulle utløpe seg i fremtiden.

Det var snakk om flotte barn, flytting, penger som skulle komme inn, og at jeg kom til å få et barn til når jeg var 37 år. 

Det siste var jo en veldig tydelig beskjed, og som jeg avviste på det kraftigste. Hadde jo nettopp fått minstedama, og blitt en travel trebarnsmor. Men... så har jo dette ligget og murret i bakhodet da.. og spent ventet på hva som ville skje når jeg gikk inn i mitt 37'ende år. 


Men det var ikke graviditet og barn hun så. Kanskje det var mye puppestyr hun så, og antok at det måtte ha med en graviditet å gjøre? Ikke vet jeg, men særlig treffsikker var hun jo absolutt ikke... Hun burde jo heller ha bedt meg følge ekstra godt og få sjekket brystene jevnlig frem mot mitt 37'ende år? Det ville ihverfall jeg gjort om jeg var spåkone.. men.. det er jeg jo ikke.. så jeg bør vel ikke uttale meg om hvordan man utøver yrker man ikke kan noe om...



MEN.. så virker denne hjernen min på de merkeligste måter. For jeg har jo vært litt spent og greier, selvfølgelig.. et barn til hadde jo vært slitsomt og alt det der.. men å få en helt ny liten person inn familien er jo alltid spennende. Så nå venter jeg spent på om jeg blir 40 år, og om så, da skal jeg jammen vurdere et lite barn til... tror jeg.. akkurat nå, ihvertfall 

03 juli 2012

Etterkontroll operasjon

Idag var det tid for etterkontroll av operasjonsarr, og funksjon av armen. Alt sto bra til, og annet hadde jeg heller ikke trodd. Synes selv at tiden etter operasjonen har gått bra. Ikke hatt tull med såret, og armen klarer jeg nå å få rett opp! Snart er jeg forhåpentligvis tilbake til normalen, (ang. funksjon av arm, formen ellers vil det jo dessverre ta litt lengre tid å få i gang igjen. Men synes også her at jeg aner en forbedring=:0).

Det som var mest spennende idag var å få vite hva de hadde funnet ut av prøvene fra lymfene og brystet de fjernet. ...Og...(trommevirvel)...kreften i brystet var nede i 2 cm (kulen var 6x8 da jeg startet med cellegift), og de fant kreft i kun 1 av de 11 lymfene som ble fjernet!! Jeg ble så glad! All kreft er ute av kroppen!! Yohoo!!

Det som jeg absolutt ikke var forberedt på, var at kirurgen sto klar med resept på hormontablettene jeg skal ha i fem år. Jeg begynner på de hersens hormontablettene ikveld! "VIL IKKE!" hadde jeg lyst til å rope, og da hun begynte å snakke om stråling, var det rett før jeg reiste meg å gikk. Begynte å stille kritiske og svært så intelligente spørsmål. Kirurgen kikket bare dumt på meg, og henviste til årevis med forskning. Neivel, så slipper jeg ikke unna dette heller. Ser ihvertfall frem til å bli ferdig, og nå er jeg jo også snart i mål.

Torsdag er det CT. Da skal de sjekke "erten" i lungen. Den som gikk fra å være "mest sannsynslig kreft" til "mest sannsynlig IKKE kreft". Det blir bra å få det overstått, da den sjekken vandrer rundt i tankesystemet og påvirker formen mer enn jeg liker. Klemmer ungene intenst og i tide og utide for tiden. Det var så skrekkelige de tre månedene da jeg gikk og ventet på svar på om det var spredning, og jeg går og kjenner litt på de følelsene igjen.  Får ikke helt roen, og blir nok ikke helt overbevist om at det ikke er spredning før jeg får en hyggelig tilbakemelding på denne sjekken også. Da har jeg lovet meg selv å senke skuldrene helt.