11 juni 2013

Egentid, tålmodighet og middelaldersk oppdragelse...

Jeg vil så gjerne ha litt egentid om kvelden. Dette medfører altfor ofte til noe utålmodige leggerutiner. Selv om jeg faktisk har blitt litt flinkere til å ta meg bedre tid (synes jeg selv). Men blir det noe egentid? Niks. Jeg er heldig om jeg når nyhetene. Da sitter jeg som et slakt i sofa'en. Det blir verken hobbytid, lesetid eller særlig mye romantikk, for å si det slik. Bøkene hoper seg opp, og jeg leverer uleste bøker til biblioteket med skyhøye summer å betale i straffegebyr (eller hva det nå heter...) Jeg har bestemt meg for å kjøpe bøkene jeg vil lese, det er billigere enn slik det har vært idet siste...

Så hva når min kjære er ute og reiser, fotballkampen til Storebror begynner halv-åtte og barna er uvanlig grinete og irriterte? Da inviterer vi selvfølgelig venner hjem først. Det var hele 7 barn i huset på det meste idag, og jeg var en smule stresset over den lille pannekakerøra jeg hadde laget. Så for å fylle magene, rørte jeg sammen en sjokoladekake (1-2-3 pakke selvfølgelig). Når pannekakene var ferdige, var det tre barn igjen i huset. Ingen likte sjokoladekaka (inkludert meg selv). Glasuren smakte sterk kaffe (?). 

Når klokka nærmet seg fotballkamp, var Storebror borte vekk. Etter litt telefonering kom han noe sent hjem, var skrubbsulten og veldig tørst. Noe laber stemning angående fotballkamp, og en ikke helt overbevisende mageondt ble raskt omgjort til innsatsvilje og motivasjon da jeg truet med unormal tidlig sengetid. Så da var de bare å få samlet tre barn, feste setebelter og kjøre avgårde til et sted jeg ikke en gang har hørt om før. Heldigvis sendte min kjære meg et kart tidligere idag, så jeg hadde en viss aning om hvor det kunne være. 








Vi ankom kampen fem minutt før start. Idet vi går ut av bilen roper en av lagkameratene at idag var det Storebrors tur til å være kaptein. "Så gøy!" rakk jeg å tenke, før gutten fortsetter med at det ikke blir noen kapteintittel ikveld. De har valgt en annen, fordi vi er så sene (akkompanjert med strenge blikk fra fedrene på sidelinjen..) Det blir ikke mindre pinlig utover kampen, da jentene krangler om en tennisball som (om du spør Storesøster) på uforklarligvis triller et godt stykke ut på banen og Minstedama som roper ut at dette er "skikkelig kjedelig" (akkompanjert med flere strenge blikk fra de samme fedrene på sidelinjen..)

Tålmodigheten er fremdeles på plass, og jeg er kjempefornøyd med min egen innsats idag. Helt til vi kommer oss i bilen, og irritasjonen i baksete øker, for å så gå over i hyl og herjing. Avledningsmanøveren blir å finne på kveldsmat. Vurderer sterkt å stoppe innom Mcdonalds for å kjøpe hamburgere, men der var vi i går...

Nå er det min irritasjon som stiger. Frustrasjon og irritasjon er en dårlig miks, allikevel begynner jeg å tenke på nistematen til i morgen og at tross krangling om hvem som skulle ha hva i morges, kom to av tre hjem med uspiste matpakker, og så var altså tålmodigheten slutt. Jeg hadde mest lyst til å trykke bremsen i bunn. Istede begynte jeg å kjefte-rope, for å skjære igjennom lydmuren i baksete. Det ble gitt konsekvenser for å være uhøflig og ikke høre etter, for ikke å slutte mase når jeg har sagt nei og for sutring og dårlige bordmanerer og jeg vet ikke hva. Når vi kommer hjem kl 22:30, går alt på tid. Det er satt av 15 minutter til kvelds, 10 minutter på badet og Storebror må dusje mens jeg legger jentene. 





Når jeg kommer inn til Storebror for å si god natt, ligger han tankefull i senga og lurer, sånn ut i løse lufta, på hvordan det var i middelalderen.





Var det like strengt da som nå, 
når man skulle legge seg, 
montro? 




1 kommentar:

  1. Hahaha.. kjenner meg godt i gjen, men nyter enda at vi slipper fotballkamper så sent.. enn så lenge....sitter som et slakk i sofaen her klokka ni, og da er det fortsatt matpakker som skal smøres, jeg må legge frem klær til alle inkludert meg selv, huske turklær, turmat, ekstra turklær, regntøy, sjekke at alt er reint og klart til imorgen kl.07.00, dusje og legge meg.. snork.. sitter litt til i sofaen jeg... ;) <3

    SvarSlett