30 november 2012

Jeg tror på nissen!!!

I går sendte jeg julenissen mitt høyeste ønske og ba pent om å få det oppfylt litt sånn i forkant av julaften. Deretter tok jeg to vival, og sluknet raskt og effektivt. (Lært en ting og noe tang om hvordan man får sovet seg gjennom vanskelig netter det siste året...)

Fy søren så nervøs jeg var når jeg troppet opp på radiumhospitalet idag. Min kjære, stakkars, fikk all min frustrasjon. Alle hans forsøk på hyggelig samtaler, oppmuntring, medynk osv bli raskt og effektivt avslått. Timen var klokken 13.00. Kvart over ett satt jeg fremdeles på venterommet. Samtidig som det er umenneskelig å vente, så gikk tankene tilbake til mars. Da satt jeg også og ventet over tiden. Den gangen var det jo hyggelige nyheter jeg fikk. Måtte raskt tilbake til jorden, ikke få forhåpninger... 


Idag var det nye sykepleier og ny lege. Veldig hyggelige og imøtekommende begge to. Det var godt. Legen gikk rett på sak. Det var ikke noe endring i klumpen. De kunne fremdeles ikke si hva det var. Så langt ikke mer enn hva jeg forventet å få høre. I mitt stille sinn tenkte jeg at ja,ja... ikke noe mer svar idag heller da...

Så feil kunne jeg altså ta, for i løpet av timen, hvor både jeg og min kjære spurte og gravde, sier legen til slutt: "Jeg anser dette som nesten lik null". Javel, at klumpen ikke har forandret seg noe? spurte jeg da. "Ja, det også" fikk jeg til svar. Ok, hva betyr dette egentlig? (som dere skjønner, så gikk det litt tregt oppi nøtta mi...)

Det er nemlig slik at jeg kan anse meg som kreftfri!!!!! 

JIIIIPPPIII!!!!






Beskjeden jeg ikke turde å håpe på kom idag!!! De skal fremdeles følge med på klumpen, men de tror ikke det er kreft. Det holder for meg! Jeg er så glad. Takk til alle som har sendt meg meldinger på facebook og mobil og kjære søster som sendte ønske opp pipa i går. Jeg er helt sikker på at gode tanker teller, så dere har også hjulpet meg frem til resultatet jeg fikk idag! Jeg setter uendelig stor pris på dere, og håper at jeg får mulighet til å gjøre noe for dere slik at jeg får vist min takknemlighet! (bare ikke på en gang, da sliter jeg litt=;0) 

28 november 2012

1 års kontroll i morgen...

eller halvt-års kontroll... Litt usikker på hva det kan kalles. Det er ihvertfall et år siden jeg fikk diagnosen brystkreft, ca tre måneder siden jeg var ferdig med behandling. Nå er det kun hormon-tabletter jeg tar. Jeg kaller dem bare P-piller, da blir det litt enklere for en anti-pilloman som meg å ta dem=:0)

Forrige uke var jeg igjen på radiumhospitalet. Mammografi og CT stod på programmet. I morgen får jeg svaret (eller ikke svaret..) Føler meg trygg på at det ikke er noe i mitt gjenværende bryst. Verre er det med den forbannede klumpen i lungen. Den har gått fra å være mest sannsynlig til mest sannsynlig ikke spredning. Så skulle jeg ha en siste CT i juni, som jeg nesten gledet meg. Jeg så på denne CT'en som en siste bekreftelse på at det ikke var kreft i lungen. Dessverre viste CT'en at klumpen hadde krympet bitte-litt, og legene ville ikke lenger si hverken fra eller til. De vet rett og slett ikke om det er spredning. Så altså, det føles litt som dommedag i morgen. Samtidig som jeg håper å få høre det jeg forventet i juni. Tenk om jeg i morgen kan si med hundre prosent sikkerhet at jeg er kreftfri og får lov til å leve uten å vite når jeg skal dø. Årets julegave, blir det da! Så ikveld tror jeg at jeg får sende noen tanker til vår kjære julenisse. Sende han mitt største ønske og håpe at han vil gi meg det, selv om det ikke er julaften i morgen! 

07 november 2012

Po.P og ull

Tidligere i høst var jeg på et bloggtreff hos Polarne og Pyret. Utenom god mat og hyggelige mennesker, var det fremvisning av vinterens yttertøy. MASSE fint!

Da jeg er veeeldig glad i ull, (og barna har nok yttertøy foreløpig) endte jeg opp med å kjøpe tynne strikkehansker som har ull i seg. I tillegg var jeg så dristig at jeg kjøpte knestrømper til jentene. Jeg synes det er så fint. Var veldig spent på om jentene kom til bruke dem. Heldigvis ble de like begeistret som jeg håpet på, og de er så SØTE når de tripper rundt i skjørt og knestrømper!

Nettbutikken til Po.P har (som nevnt i tidligere i innlegg) bra utvalg og en egen bruktsalg, hvor man kan selge og kjøpe brukt klær fra Po.P. Det er en av grunnene til at jeg er jevnlig innom for å se om det er noe fint til mine storesmå.

Denne gangen endte jeg opp med å kjøpe litt til Storebror. En pysj og en bukse til (var så fornøyd med buksen jeg kjøpte til skolestart). Denne gangen er buksen foret, og det passer kjempefint til kalde høstdager. I tillegg har de boxere, som ikke har sømmer som gnager. De skal Storebror få ha når han er på fotballtrening.

Jeg er blitt tilhenger av radioresepsjonen (strekker meg langt for å få hørt på dem om dagen=;0). Der var det en diskusjon på boxere som gnager når man trener..he,he... For en jobb, sittte og prate tull i 2 timer mandag til torsdag!!! Kommer til å savne radioresepsjonen når jeg begynner å jobbe igjen, det er helt sikkert=;0)