Så er operasjonsdagen over. Jeg må innrømme at det rant noen tårer i går og idag før operasjonen.
Tårene rant vel sånn ca uavbrutt fra jeg ble henvist en seng og til jeg sovnet inn på operasjonsbordet. Jeg orket ikke prate, for hvilken trøst kunne sykepleiere eller kirurg gi meg? Tomme ord føltes det som. Ikke ord som kunne gjøre det ok ihvertfall. Totalt maktesløst og overlatt til en skjebne jeg absolutt ikke synes jeg fortjener. Nå vet jeg jo at det finnes minst tusen andre ting som er verre enn å miste ett bryst, men akkurat de to siste dagene har det føltes som en personlig tragedie. Jeg synes ikke jeg har fortjent dette.
Av og til føles det som om det står "give it to my, baby" i pannen min. Jeg synes at jeg i løpet av mitt liv har måttet tåle mer enn mange andre tilsammen. Veldig mye mer, og derfor synes jeg ikke at jeg har fortjent dette. Ikveld er jeg forbannet, og jeg kjenner en god del på selvmedlidenheten. Og det synes jeg at jeg får lov til...ikveld...
Det positive idag, var ihvertfall at det ikke var fullt så vondt som jeg hadde trodd det skulle være etterpå. Jeg hørte så mye i forkant om ikke å klare å løfte armen og heller ikke kunne føle noe i underarmen. Jeg klarer begge deler! Det gjør jo selvfølgelig vondt å løfte armen over hodet, og ikke har jeg prøvd å strekke armen helt ut, men smerten gjør ikke halvparten så vondt som gleden over å være så bevegelig som jeg tross alt er!
Det er lov å ha de følelsene og tankene en får, og det er viktig å akkurat FÅ lov til å kjenne og føle på de?! Hvorfor skal en bare sette på et smil og si at dette går fint... ja det går fint, og en kommer seg videre fordi dette er livet, men en skal ikke gå inn i denne nye verden med en underdanelse for den krisen og sorgen som kommer eller som er kommet. Det er så viktig å få satt ord på det en føler, dele dette med noen og snakke om det. For andre rundt kan det være vanskelig å si noe, eller det å ikke si noe fordi en er redd for å trakke i salaten, men det er allikevel bedre å si noe en det å la være. Men viktigst av alt er å få lov å være DEG og De følelsene som kommer. *mange klemmer*
SvarSlett